Stikkordarkiv: ikke pizza

Nachos

Målet var å holde det enkelt. Samtidig ville jeg ha et skikkelig måltid ut av det. Jeg ville også ha en nytelse som (for en stund) kunne få meg til å glemme hvilket liv jeg egentlig lever.

Stek kjøttdeig og løk, krydret med kebabkrydder, spisskumin og timian.

Ostesaus med parmesan, kuttet tomat, jalapeño og sorte oliven.

Montering (fra nederst): Chips, ostesaus, kjøtt, revet ost (norvegia og parmesan). Gjenta.

150 grader, 10 min

Dip: Rømme, moste tomater med tabasco og sylteagurk

Resultat: Alt for godt! Spiste meg alt for mett. Savnet pepper, kjente den bare i tomat-dipen. Savnet ikke salt. Noe av chipsen var soggy, så et ørlite smekk på den som foreslo ostesaus, selv om den også gjorde alt mye bedre.

Lasagne med ribbe

Har mann rester så har mann rester. Siden dette er andre forsøk har mann også erfaring med seg.

Lager hvitsaus med like mengder smør og mel. Sper ut med melk, og tilsetter parmesan, timian, hvitløk, salt og selleri.

Til kjøttsausen steker jeg en rødløk, før jeg tilsetter ribbe kuttet i biter, og lar det steke noen minutter. Tilsetter moste tomater, drit forbanna pesto rosso, selleri og pepper. Småkoker uten lokk. Passe våt saus.

Montering (fra nederst): Hvitsaus, presser lasagneplater i sausen, kjøttsaus, parmesan, lasagneplater, kjøttsaus, norvegia.

200 grader, 20 min med folie, 15 min uten folie.

Resultat:
– Hvitsaus: Allerede før montering var hvitsausen så nydelig at jeg kunne ha spist den til hva som helst.
– Kjøttsaus: Helt knall!
– Totalt: Like lite vakkert å se på som et middels regjeringshavari. Nydelig smak, litt salt. Full form, litt søl. På slutten av steketiden ble det derfor også litt røyk. Holdt til tre middager.

Lasagne

Gudene – og nå også du – skal vite at det finnes mange som er flinkere enn meg både på mat generelt og lasagne spesielt. Men dette er nå en gang mitt første forsøk på mange år.

Følger tradisjonene og bruker både hvitsaus og kjøttsaus. Variasjonene i sistnevnte er vel like variabel som antallet kokker. Selvsagt bruker jeg forhåndskokte lasagnaplater. Takk, Barilla.

Lager hvitsaus med like mengder smør og mel. Sper den passende ut med melk, smelter inn norvegia og krydrer med salt.

Til kjøttsausen steker jeg karbonadedeig og rødløk. Tilsetter moste tomater og krydder (salt, pepper, timian, kebab, hvitløk, muskat). Småkoker en stund så den ikke er for våt.

Montering (fra nederst): Hvitsaus, lasagneplater, hvitsaus, kjøttsaus, norvegia, lasagneplater, kjøttsaus, norvegia.

200 grader, 20 min med folie, 15 min uten folie.

Resultat: Brukte for stor form så det ble forholdsmessig lite saus, og bare behov for to lag lasagneplater. Smaken og konsistensen var bra, mye krydder og måltidet bar tydelig preg av lasagne. Savnet likevel en spiss. Selleri?

Suksess!

Dette har da ingenting med pizza å gjøre, tenker du vel. Det tenker jeg også.

Fant nettopp ut at stekeovnen også kan brukes til å steke blanding av malte mandler, melis, bakepulver og pisket eggehvite. Oppå ovnen gikk det også hett for seg, med eggeplomme, fløte, sukker, sjokolade og kaffe.

Jeg er vel neppe noen foregangsfigur eller nyoppfinner i terteverdenen. Håper i hvert fall ikke det, siden jeg stort sett ender opp med søl som likevel ikke smaker så aller verst.

Første forsøk

Kremen ble vell flytende, så da passet det fint å dumpe alt i en form. Fikk for øvrig ikke bunnen seig slik jeg ønsket, men ingen av gjestene turte klage.

Andre forsøk

Prøvde meg på en miniversjon, med 1/6 av ingrediensene. Bakt i en muffinsform. Litt mindre mandel og melis i forhold til egg, i håp om at det kunne hjelpe på seigheten. Noe det ikke gjorde. Og romteperert krem flyter godt. Klarte likevel å spise meg kvalm, så kaken var uansett vellykket.

Tredje forsøk

Miniversjon! 10g mandeldeig pr form. Endte opp med kjeks. Kunne sikkert spart litt på steketiden. Same shit, smakte godt selv om det var sprøtt. Fint med småbiter!