Setter en pizzadeig i biga-varianten, som vil si vann i to omganger: Først en svært tørr deig, så blander i resten av det våte timer senere. Skal visst gjøre noe med smak og lukt, må finne ut.

Sausen er ren, finmost tomat.

Fyllet er n’duja (smørbar pølse med chili og salt) og guanciale (speket svinekjake), sammen med norsk hvitost og stekt rødløk. Etter steking drysser jeg over manchego.

Ingen ekstra salt og pepper – det ligger nok i n’dujaen.

Biga-deig:
100g mel
1g salt
0,5g gjær
45g vann
– Blandes til en hard klump og står 2t på kjøkkenbenken, og en natt i kjøleskapet
– Brytes i småbiter og blandes i resten av vannet (17g)
– Hever noen timer til på kjøkkenbenken

I retrospekt ser jeg ikke meningen med metoden.

Pizza-oppskrift:
Deig: Biga
Saus: Finmoste tomater
Fyll: 10g n’duja, revet 60g hvitost, stekt rødløk og stekt 70g guanciale
Etter steking: Revet 15g manchego